Bra med sångsvan

De siste ukene har det kommet mye sångsvan fra nord og øst, hvor de har forlatt sjøer og vann som er frosset igjen. De overvintrer i ganske store antall langs kysten av Bohuslän. Sångsvanen har ökt betraktelig de siste 20-årene og hekker stadig lenger sør. Helt ned til Skåne faktisk. Men, i utgangspunktet er dette en art som en først og fremst forbinder med tundraen. Sångsvanen gjør mye vesen av seg, og den lager lyd "synger" hele tiden i flukt. I helgen var det opptil 5 sångsvan i Jordfalls Hamn. Det har også kommet stadig flere havsörn ned til kysten. Det er minst en i Gullmarn, og ute ved "strømmarna" og på Skaftø er det sikkert 5-10 stykker. Havsörnen på bildet under tok jeg ikke i helgen, men for noen år siden over Kolvik. Så følg med

Kaldt och lite fågel

Denne rödhaken var en av få fugler på fågelmatningen i helgen. Det er generelt veldig lite fugl for tiden. Noen få blåmes, talgoxe og entita. Og, som sagt en enslig rödhake. Nå kommer også kulda og det er på tide og starte fågelmatning for de som har mulighet.

Ellers begynner det å komme litt havsörn i skjærgården. Noen av dem flyr også inn Gullmarn. Så følg med.

Avslutter med en liten krabat som også liker solrosfrö. Det er ikke så mange ekorre i Kolvik, men på vinteren trekker de gjerne til fågelbordet.

Fågellivet i Kolvik

Ormvråken hekker i Jordfallsområdet, og ses daglig over Kolvik.

De fleste tror nok at det i Kolvik- og Jordfallsområdet kun hekker et fåtall ulike arter. Dette er fordi man ikke ser mange og at man ikke hører eller kan skille de ulike artenes sang og "läten". Sannheten er at det i løpet av en vårdag i Kolvik kan være mulig å se eller høre 50-60 arter! Hvorfor er det slik? Jo, først og fremst fordi det er mange ulike biotoper på et lite område. Vi finner kysten og sjøen, dyrket mark med husdyr på beite, store hager med busker og trær og ikke minst skog. I tillegg til de artene som hekker her, er det jo også mange ulike fågelarter som trekker forbi Kolvik. En årsak til dette er at Gullmarn er en såkallt ledelinje. Mange arter navigerer etter kystlinjen og følger denne.

Nå bør du starte matingen



Nötvecka på fågelbordet i Kolvik 760 oktober 2012

Nå er det på tide å starte med fågelmatningen. Jo kaldere det blir, jo viktigere er det. De to siste vintrene har vært veldig kalde, og mange av småfuglene overlever på det mennesket gir dem. Selv om det ikke blir så kaldt i år, anbefaler jeg at du mater fuglene. Det hjelper og ikke minst skaper det liv i hagen! Solros-frø er det som gir mest for flest. Talgoxe, blåmes, entita, grönfink, pilfink, domherre, stenknäck...De spiser alle solrosfrö. I tillegg kan du henge ut meiseboller og annet som inneholder fett. Og, har du noe frukt eller bær, får du også koltrast og kanskje björktrast hvis det er noen igjen. Og, er du veldig heldig, kanskje også sidensvans.

Fågelfattig vinter?

Antallet fugler/fåglar som overvintrer i Kolvik og andre deler av Sør-Skandinavia synes lavere i år enn de senere årene. En årsak kan være manglende frøsetting hos f.eks. bok/bøk. En art som ganske sikkert har trukket ut av Sverige i større grad enn tidligere er blåmes. Den er i utgangspunktet en såkallt partiell trekkfugl. Dvs. at den i år med lite frø trekker ut av landet. I år ble det f.eks. notert nesten 90.000 trekkende blåmes på Falsterbo 3. oktober i år og totalt 285.000 til nå i høst. Da er det ikke så mange igjen, bl.a. her i Kolvik.