Jul og nyttår 2015-2016
Det har vært en veldig varm og våt høst, og så langt har det ikke vært noen vinter. Det betyr også at mange fugler som normalt ville ha trukket sørover, overvintrer. Det er i alle fall mye grønsiska, bergfink, rödhake og en og annen bokfink igjen. Det er også noen fine flokker med sidensvans, bl.a. her i Kolvik. I tillegg har det vært veldig mye vind. Dermed har mange sjøfugler som normalt overvintrer ute på havet, blåst inn mot land. På lørdag hadde vi 30 tordmule og omtrent 10 sillgrissla ute ved Stockevik. I Jordfalls Hamn har det stadig vekk vært enkelte av begge arter.
En av tordmulene (alke på norsk) klarte seg ikke og drev død inn på stranden på badeplassen i Kolvik. Den var ringmerket, med en ring fra Stavanger Museum i Norge. Jeg leste av nummeret på ringen og kontaktet museet, og de svarte at tordmulen/alken ble merket på Hornøya i Vardø i 1996. Da var den allerede ett år. Den var således 20 år da den døde på stranden i Kolvik. 
Selv om dette er en art som er kjent for å leve lenge, så er dette langt over gjennomsnittet. Ringmerking av fugler har man drevet med i årtier, bl.a. nettopp for å finne ut hvor de overvintrer, hvor gamle de blir, hvor stor dødeligheten er osv. Denne tordmulen ble merket på ett av de nordligste punkter i Norge, på fuglefjellet Hornøya, rett utenfor Vardø by i Finnmark fylke: Det er et sammentreff at den norske tordmulen, driver inn mot fritidshuset til en aktiv norsk ornitolog, i Sverige. Jeg har for øvrig besøkt Hornøya flere ganger, så kanskje har jeg sett den i levende live tidligere!
 |
| Sidensvans, Kolvik vinter 2015 |
 |
Bergfink, Kolvik vinter 2015
Og, så avslutter jeg dette blog-innlegget med en varfågel, som jakter på mus, andre gnagere og småfugler i Kolvik og Jordfall for tiden. Den har vært der flere måneder nå.
|
