Velkommen

Min erfaring er at svært mange mennesker er interessert i hvilke fugler de ser og hører, selv om de ikke er fågelskådare. . Jeg har derfor laget denne bloggen slik at du som har hus i Kolvik kan bli nærmere kjent med ditt lokale fugleliv. Jeg har valgt å skrive denne bloggen på norsk, framfor svensk (som jeg ikke kan skrive) og vil unngå for mye "svorsk". Fuglenavnene/fågelnamnen har jeg imidlertid skrevet på svenska. Skulle du ikke forstå hva jeg skriver, bruk i så fall google translator (se i høyre kolonne)!

Jeg har vært fugleinteressert, eller fågelskådare som er det svenske begrepet, siden begynnelsen av 1970-årene. Jeg sitter i styret/styrelsen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF), har jeg vært leder av den ornitologiske foreningen i Oslo og Akershus. Jeg var også en av stifterne av NOF Travel (fågelresebyrå) og har ledet mange reiser til utlandet. Jeg var også styreleder i syv år i Natur og Fritid AS (fågelskådarnes egen web-shop). Men, det er likevel bare min hobby...

onsdag 10. juli 2013

La fugleungene i fred

Ladusvala-ungen på bildet lever farlig. Den er født under bryggene i Jordfalls havn og er den eneste i kullet som har overlevd så langt. Da paret kom tilbake fra Afrika i begynnelsen av mai, så dette ut som en ideell hekkeplass. Ingen båter, ingen mennesker og få store måsar/trutar. I dag er helt motsatt. Sannsynligvis fikk paret fram 3-4 unger, men som sagt er det muligens bare denne på bildet som kommer på vingene.
Det andre bildet er en unge av grå flugsnappare. Også dette en Afrika-trekker som har fått fram minst en unge. Problemet her er imidlertid at ungen ikke er flyvedyktig og sannsynligvis har fallt ut av sitt bo. Da er det stor sannsynlighet for at den vil dø. Tenk deg å trekke tusen mil fra sin base i Afrika for å hekke i Kolvik, og så i verste fall ikke få fram en unge! Den første katt eller skata som kommer over denne vil forsyne seg. Den grå flugsnapparen er ellers en veldig anonym art. Den er som navnet sier grå og den har ikke mye til sang. Det er likevel flere par i Kolvik.

Den generelle moralen er at finner du en fugleunge fra en småfågel i naturen i disse dager, så la den være. Det er lite du kan gjøre. Den skal kanskje fores med innsekter i 15 av døgnets 24 timer. Det er bedre at du lar den være i håp om at foreldrene er i nærheten og likevel kan mate den. Du vil iliten grad ha mulighet til å overta den rollen!

tirsdag 21. mai 2013

Kärrsångare i Kolvik

Foto: Per Stensland
Nattsångare er et begrep. Det betegner varmekjære arter som kommer sent på våren. Rörsångare, näktergal og nattskärra er eksempler på slike. Men, den som kanskje synger aller flottest og mest variert er kärrsångaren. (myrsanger på norsk). I helgen satt det en hane og sang i vassen, nederst i Kolvik. Den kommer nok ikke til å bli der lenge, jeg antar den var på trekk. Sangen er meget rask og variert, og den hermer mange andre arter. Du kan høre et eksempel her.

mandag 13. mai 2013

Og så kom göken

Foto: Jostein Myre
I helgen hørtes den første göken i Kolvik. Dette er vel det ultimate vårtegn for mange. Det er også en av de arter det er forsket mye på, men hvor det fortsatt er mye vi ikke vet. Det mest spesielle med göken er jo at den legger sine egg i andres bo. For å kunne gjøre det, må den ha egg som er svært like vertsfuglen, samt at den må passe på å legge sine egg når den ikke blir oppdaget. En gøkhunn/hona kan bare etterligne egg for en annen art. Hvis denne art forsvinner eller reduseres i antall, vil det samme skje med den gök-populasjonen. I Europa er det funnet 15-20 ulike vertsarter for gök.Göken i Kolvik-området bruker sannsynligvis en av følgende arter som vert for sine egg; rödstjärt, sädesärla, lövsångare eller järnsparv. Eller så antar jeg at de fleste kjenner gjökens sang eller läte. For mange er jo fågelsang ganske svårt, men akkurat gök klarer de aller fleste å bestemme på sin sang.

mandag 6. mai 2013

Nå kommer "långflyttarna"


Ärtsångare
 Nå har de første artene som overvintrer i Afrika ankommet. Allerede for 14 dager siden ankom de første lövsångare. Nå i begynnelsen av mai kommer nye arter inn hver dag. I helgen 3.-5. mai ankom ärtsångare, rödstjärt, svart hvit flugsnappare, svarthetta og hussvala til Kolvik. Dette er "långflyttare", dvs. de har overvintret sør for Sahara. De må så langt syd, først og fremst fordi de er innsekts-spisere. Et annet trekk er at de ankommer omtrent på samme tid hvert år. De starter reisen fra Afrika ut fra instinkt og vet lite om vær og vind i det nordlige Europa. Dette er ganske annerledes enn det vi kaller Europa-trekkere eller kortdistansetrekkere. Disse, som sånglerka, tofsvipa og stare, er i mye større grad styrt av værforhold, og de er da også mer fleksible. En tofsvipa som ankommer Bokenäs tidlig i mars, kan faktisk trekke ut av Sverige igjen hvis været slår om!  Et plutselig snøvær med kuldegrader i mai, vil imidlertid slå hardt mot Afrika-trekkerne. De må ha tilgang til innsekter etter en lang reise.
Ladusvala

De nærmeste ukene vil nye arter komme til. Dette gjelder arter som ladusvala, göktyta, törnsångare. De siste artene som kommer vil være tornseglare og enkelte varmekjære sångare. Det vil skje fra midten av mai.

Som skrevet tidligere, er alt sent i år. Kanskje så mye som tre uker. Dette gjør nok at mange av standfuglene ikke rekker mer enn et kull i år. Mange arter som f.eks. meiser har gjerne flere hekkinger i en sesong, men det kan bli vanskelig i år.

søndag 14. april 2013

Endelig kommer trekkfåglarna


 
Det er en utrolig sen vår. Arter som ofte kommer allerede i slutten av februar og mars, som stare, sånglerka og strandskata har kommet i veldig lite antall. Men, på søndag begynte det endelig å løsne. Det kom flere flokker med stare, bofink og sädesärla i små flokker og langs Gullmarn trakk mange flokker med sångsvan. I en av flokkene var det faktisk en helt svart svane, en svartsvan. Den hører egentlig hjemme i Australia... Det kom også to traner over Kolvik, kanskje på vei til Hornborgasjön. En av dem på bildet her. En flott pilgrimsfalk jaktet også over Kolvik og en fiskgjuse var å se både lørdag og søndag. Og, det mest spennende var 5 ringtrast som rastet i Kolvik, på vei opp mot fjellet hvor den hekker.  Det blir tydeligvis vår i år også!

mandag 11. mars 2013

På tide å sette ut hålkar

Nå er det på tide å sette opp holkar (fuglekasser på norsk). Jeg har nå satt ut 9 stykker. Mange arter er hulerugere, dvs. de foretrekker hålrum. Dette gjelder arter som f.eks. talgoxe og blåmes. Men også trekkfugler som svart-hvit flugsnappare, stare og rödstjärt. Spesielt trekkfugler opplever ofte at alle hålrum er opptatte når de kommer tilbake. Det er derfor en stor fordel at det settes ut mange hålkar som kan kompensere for manglende naturlige hålrum, som dvs. forsvinner som fölge av færre hackspetter og at döde eller döende trær fjernes. Du kan lese mer om hålkar på websiden til Sveriges Ornitologiska Förening:
 
Helgen böd også på de förste vårtegn i Kolvik. Syngende bofink og gulsparv. I tillegg er to par med ormvråk rundt Kolvik allerede i gang med sitt fluktspel. Det overvintrer noen ormvråk i området, men de som daglig seiler over området kan også ha overvintret lenger sør. Uansett, det er tett med ormvråk på hele Bokenäset.

søndag 20. januar 2013

Nyårsfågel: Vittrut i Gullmarn

 
Vittrut. Foto: Asle Tomren©
Vittruten er en stor måke/trut som nærmest hekker på Svalbard og Jan Mayen. Den overvintrer i nordsjøen og langs kysten i Nord-Norge. Rundt nyttår blåste det mye fra nordvest og vest, og dermed kom det flere vittrut (polarmåke på norsk) inn til kysten. Ett individ fløy inn i Gullmarn. Den ble først sett av en lokal fisker. Som fågelinteressert varslet han "nettverket" og dermed dro alle ornitologer i Uddevalla til Kolvik og Hällebäck hvor den ofte ble sett. Stort sett alle fikk se den, og dermed en god start på det ornitologiske året. Det fremste kjennetegnet på arten er at den mangler svart i fjærdrakten. Legg spesielt merke til de hvite vingene.